HELSETJENESTE FOR FLYKTNINGER

Prosedyrer for Helsetjenesten i Skien, herunder samhandling med andre etater

Utarbeidet av kommuneoverlege Arne Johannesen, leder for flyktningtjenesten Anne Kathrine Malme, allmennlege Gisle Roksund

 

Målgruppen, Samhandlingsprosedyrer, Introduksjonsprogrammet,

Sykemelding i introduksjonsperioden Bruk av tolk

Bruk av 2. linjetjenesten, herunder Psykososialt team,

Oversikt over grupperettede tilbud

Trygderettigheter ved forskjellig innvandrer/flyktningstatus

1. Målgruppen

er flyktninger som bosettes i Skien kommune. Dette kan være :

Arbeidsinnvandrere, andre innvandrere, utenlandsstudenter, adoptivbarn er ikke målgruppe

Totalt vil dette være 60-90 nye personer hvert år for Skiens vedkommende .

 

2. Samhandlingsprosedyrer

A.      Melding om ankomst/mottak mottas av Flyktningkontoret i samarbeid med Utlendingsdirektoratet. Helseopplysninger sendes fra Utlendingsdirektoratet eller statlige mottak sin helsetjeneste direkte til

B.       Flyktningkontoret sender melding om mottak, flyktningenes nasjonalitet, alder og andre nødvendige opplysninger til Helsekoordinator

 

C.       Helsekoordinator har ansvar for

·         Sjekke de medisinske opplysningene, inkl hvilke undersøkelser som har vært gjort i evt. mottak, herunder vaksinasjonsstatus, hepatitt, parasitter, tbc og rtg thorax

·         Evt starte 1. gangs us. (jfr Veileder, Smittevernloven, Statens Helsetilsyn,  IK 2595 s24-26)

·         Foreta et mer utfyllende anamneseopptak, inkl tidligere sykdommer, medikamenter, eventuelle funksjonshemninger og traumer

·         Gi nødvendig primærinformasjon om norsk helse- og trygdevesen

·         Gi grunnleggende informasjon om senreaksjoner på migrasjon og flukt.

·         Skaffe Fastlege, herunder oversende nødvendig medisinsk informasjon, skaffe bli-kjent-time (”samtale”- eller dobbeltime) og tolk, samt helst følge med personen til det første møtet med fastlegen

·         Vurdere og igangsette grupperettede tiltak i samarbeid med helsetjeneste forøvrig og flyktningkontoret, se eget punkt

·         Samarbeide med Flyktningkontoret om Introduksjonsprogrammet, jfr individuell handlingsplan. Slik plan skal utvikles for hver enkelt. I dette ligger at Helsekoordinator skal delta i faste møter innenfor den enkeltes handlingsplan

·         Koordinere utredning av funksjonshemminger / sykdom sammen med flyktningtjenesten og fastlege med tanke på å søke ekstratilskudd i UDI.

 

D.      Innhold i oversendelsesbrev  fra Helsekoordinator til Fastlegen

·         Bakgrunnsdata, inkl utdanning/arbeid/barn/ekteskapsstatus, mv

·         Sykdomsanamnese

·         Medikamenter

·         Evt. funksjonshemninger

·         Evt. gjennomgåtte traumer

·         Medisinske opplysninger, jfr 1. gangsundersøkelse, vaksinasjoner mv

·         Spesielle forhold som Fastlegen  bør være oppmerksom på og evt. følge videre

·         Navn på kontaktperson ved Flyktningkontoret

E.       Fastlegens ansvar

·         Å være primærlege for den enkelte, herunder ivareta nødvendig medisisk oversikt og ansvar på allmennlegenivå, foreta nødvendige henvisninger til 2. og 3. linjenivå mv

·         Delta i nødvendig tverrfaglig samarbeid, herunder bidra med medisinske opplysninger ved revisjon av individuell handlingsplan.

·         Bidra med medisinske opplysninger i forbindelse med søknad om ekstratilskudd ved funksjonshemninger og kroniske sykdommer

·         Pasientrettet tverrfaglige møter forutsettes honorert etter Normaltariffen, takst 14
Erklæringer honoreres med takst L45, regning sendes Flyktningkontoret

 

F.       Spesielle forhold som Fastlegen bør være oppmerksom på

 

·         Introduksjonsprogrammet

·         Sykemeldinger under Introduksjonsperioden,

·         Tolketjenesten,

·         Bruk av 2. linjetjenesten, herunder Psykososialt team, lokale ressurser

·         Oversikt over grupperettede tilbud

·         Veileder Smittevernloven, se vedlegg

·         Trygderettigheter ved forskjellig innvandrer/flyktningstatus

 

Vedlegg

 

Introduksjonsprogrammet

·         I Skien skal alle nye flyktninger etter etablering tilbys et tilpasset introduksjonsprogram som kan strekke seg over 2-4 år. Målet med programmet er å gi den enkelte mulighet til å bli selvhjulpen og mestre livet i et nytt land. Gjennom vektlegging av den enkeltes tidligere erfaringer og ressurser og ønske om å komme i gang med livet i et nytt land, utarbeides det handlingsplan sammen med hver enkelt.

·         Introduksjonsprogrammet  skal være et heldagsprogram, 37,5 timer pr uke og bestå i kombinasjon av norsk- og samfunnskunnskapsopplæring og språk og arbeidstrening på arbeidsplasser.

·         Programmet skal tilpasses den enkeltes bakgrunn og behov. For noen kan dette være hovedvekt på teoretisk opplæring med tanke på rask vei til utdannelse videre. For andre kan det være norskopplæring mens det blir arbeidet med godkjenning av formell utdannelse fra annet land. For andre deltakere vil introduksjonsprogrammet være å erverve seg norskspråk og samfunnskunnskaps til å mestre hverdag og ulike typer arbeid i Norge.

·         Det meste av undervisningen gjøres i voksenopplæringens lokaler, men det er også ulike grupper på Granåsen på Gulset, og på Internasjonalt senter i sentrum for kvinner med  bl.a. små barn og for eldre.

·         Gruppetilbudene har som målgruppe deltakere som ikke kan følge de ordinære tilbudene av ulike grunner. Dette er spesielt aktuelt for kvinner med så små barn at de ikke kan nyttiggjøre seg andre tilbud.

·         VO kan også i en del tilfeller gi hjemmeundervisning bla dersom personen har helseproblemer som tilsier dette. En anbefaler likevel deltakelse i gruppetilbud fordi dette øker nettverk og gir sosiale opplevelser som motvirker isolasjon og depresjon.

·         Flyktningtjenesten og Voksenopplæringen har oversikt over ulike tilbud og kan kontaktes av fastlegen for informasjon.

·         Fastlegen oppfordres til å motivere den enkelte til å delta i introduksjonsprogrammet og andre tiltak slik at de kan mestre livet i Norge, både for å bli økonomisk selvhjulpen, men også for å kunne følge opp egne barn og ha en god foreldrerolle.

·         Det er egen Velkomstbarnehage i kommunen. I de fleste tilfeller er det mulig å skaffe plass til barn av nyankomne flyktninger i Velkomstbarnehagen.

·         Mange kommuner arbeider med innføring av tilsvarende ordninger, men det er variabelt hvor langt den enkelte kommune har kommet i dette arbeidet.

·         Uansett er det viktig å ha fokus på at lediggang også på dette området er roten til mange vansker

 

Sykemeldinger i introduksjonsperioden

·         Fastlegen skal behandle flyktninger i introduksjonsprogrammet på linje med andre arbeidstakere mht sykmelding.

·         Den enkelte får utbetalt introduksjonsstøtte som en "lønn" etter registrerte timer. Den enkelte fører timeliste for frammøte, og fravær gir foruten redusert opplæring, også redusert lønn. Ektefeller får hver sin støtte. Det utbetales ikke sosialhjelp.

·         Arbeidslivets regler for fravær skal brukes, dvs egenmeldinger og sykmeldinger, men vær oppmerksom på at fravær fører til forsinket opplæring og forsinket tilpassing til det norske samfunnet

·         Fastlegen oppfordres til å kontakte Helsekoordinator for flyktninger når det tegner til en lengre tids sykemelding, fortrinnsvis etter ca 14 dagers sykemelding.
Alternative tiltak kan være transportstøtte og annen tilpassing av undervisningen
Ad. gravide: husk mulig tilpassing i stedet for sykemelding
Småbarnsmødre kan delta i grupperettede tilbud ved Internasjonalt senter, hvor det er barnepassordninger.

Generelt om vansker med introduksjonsprogrammet

·         Det er slitsomt for de fleste flyktninger å komme i gang med introduksjonsprogrammet og integreringen i et nytt land. Oppgitthet kommer ofte sigende fordi man ser at det er et langt lerret å bleke å komme i jobb og utdannelse. Noen sliter med ettervirkninger etter traumer og tortur. Økonomien er svak, og man mangler det meste av det som den norske befolkning har.

·         Det er vanlig at det en stund etter bosetting kommer en periode med sorgreaksjoner og depresjoner. Erfaringen er at det er behov for å støtte og motivere flyktningene gjennom slike faser. Det kan være nødvendig å tilpasse den enkeltes introduksjonsprogram til den aktuelle situasjonen. Men langvarig sykmelding og fravær i introduksjonsprogrammet medfører isolasjon, følelse av ikke å mestre, stagnasjon.

·         Helsekoordinator, kurator på flyktningtjenesten og VO bør i slike situasjoner samarbeide med fastlegen om en tilpasning av den enkeltes program i forhold til helsetilstanden. Behandling kan være en del av programmet. Gruppetiltak og samtaler kan også være en del av programmet.

·         All erfaring viser derimot at lange sykmeldinger sjelden fører noe godt med seg, så sant det ikke er fysisk sykdom som krever mye behandling.

Bruk av tolk

·         Adresse/telefon
Tolketjenesten i Grenland
Postboks 20
3901 Porsgrunn
Telefon: 3554 7390
Faks: 3555 8307

·         For å kartlegge helseproblemer og formidle funn og behandling, er bruk av tolk avgjørende de første årene etter bosetting.

·         Barn, ektefelle og nær familie bruks ofte som tolk. En bør imidlertid ha lav terskel for å bestille offisiell tolk fra tolketjenesten, da det enkelte familiemedlem lettere da kan komme fram med nødvendige sensitive opplysninger. Offisiell tolk har taushetsplikt.

·         Helsepersonell bør være bevisst og tydelig på eget behov for profesjonell tolk, selv om pasienten i utgangspunktet synes å ønske familiemedlemmer eller venner.

·         Leger: vær obs på takst 7 i Normaltariffen

·         Skien er knyttet til den interkommunale tolketjenesten i Grenland.

·         Tolketjenesten kan tilby tolking på          språk.

·         I perioder og i akutte situasjoner kan det være problemer med å skaffe tolk, spesielt i noen språk. En måte å løse dette på er å bruke telefontolking. Legekontoret må da ha høyttalende telefon, og kontakte tolketjenesten på ordinær måte. I de fleste tilfeller vil det være lettere å skaffe telefontolk enn annen tolk..

·         Utgifter til bruk av tolk av fastelegen i Skien dekkes av Skien kommune når bestillingen går til tolketjenesten i Grenland.

·         Retningslinjer for bruk av tolk vedlegges

 

 

Bruk av 2. linjetjenesten, herunder Psykososialt team

·         Mange flyktninger vil ha behov for psykososial oppfølgning pga tidligere gjennomgåtte traumer, sterke opplevelser, migrasjon, samt tilpassingsvansker til nytt land og ny kultur. Allmennlegen forventes å kunne ta seg av dette på et generelt plan.

·         Ved større vansker, kan en henvise til psykiatrien på vanlig måte.
På TSS har psykolog Bård Arntzen, psyk pol, opparbeidet spesiell kompetanse gjennom en årrekke

·         Ved spesielle problemer kan en kontakte kompetansesenteret Psykososialt Team Sør:
Psykososialt Team Sør
Tordenskjoldsgt 16
4612 Kristiansand
Tlf 3807 2760

 

Oversikt over grupperettede tilbud

knyttet til bosetting og integrering av flyktninger i Skien

 

·         Introduksjonsprogrammet, informasjon ved flyktningtjenesten, telefon 35581430

·         Grupper for kvinner, samfunnskunnskap og norskopplæring, barnepassordning
Internasjonalt Senter, telefon 35532808
Kontaktperson : Hilde Saga Berberg

·         Grupper for eldre, søm og strikking, Internasjonalt Senter

·         Gruppe for eldre, norsk- og samfunnskunnskapsopplæring, Internasjonalt Senter

·         Grupper for enslige mindreårige flyktninger. Flyktningtjenesten i samarbeid med Telemark Røde Kors.

·         Norskopplæring på ettermiddag  for kvinner, Granåsen barnehage, kontaktperson Torbjørn Gravklev, Voksenopplæringen, telefon 35581930

·         Brukegrupper knyttet til nasjonalitet. Disse arrangerer sammenkomster, feirer merkedager etc, bruker i hovedsak Internasjonalt Senter.
Kontaktperson : Hilde Saga Berberg på Internasjonalt Senter.

Tiltak under utarbeidelse

·         Grupper knyttet til helsetjenesten vil utvikles utover høsten 2001

·         Flyktningtjenesten arbeider med å få i gang en gruppe for traumatiserte menn. Metoden er uttrykksterapi, kunst, musikk. Modellen er  utviklet ved psykososialt senter i Oslo.

·         Flyktningtjenesten arbeider i samarbeid med Røde Kors om å få i gang et flyktningguide-tiltak etter en modifisert modell fra Bærum. Dette skal bidra til nettverksdannelse og kontakt med det norsk samfunn.

 

Trygderettigheter ved forskjellig innvandrer/flyktningstatus

 

·         Trygdeytelser har ulike inngangsvilkår knyttet opp mot type ytelse.

·         Når det gjelder flyktninger, så er det ulike inngangsvilkår i forhold til hva slags oppholdstillatelse man er innvilget.
Flyktninger som innvilges politisk asyl, får automatisk full trygdetid og medlemskap i folketrygden.
Flyktninger som innvilges opphold på humanitært grunnlag, hvilke gjelder de fleste, må bo i  Norge i 3 år før man får medlemskaps i folketrygden.
Unntak fra dette er barnetrygd, kontant støtte.

·         Staten har satt ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til alternative ytelser for flyktninger slik at bla eldre flyktninger får alderspensjon og slipper å være avhengig av sosialhjelp livet ut.
Endringer i dette vil tidligst komme i løpet av 1-2 år.

.